Vedlikehold av naturgassmotorgenerator

I dag deler Dingbo Power vedlikeholdsmåtene til naturgassmotorgeneratorer, håper det er nyttig for deg.

Vedlikeholdskostnadene varierer med type, hastighet, størrelse og antall sylindre på en motor.Disse kostnadene inkluderer vanligvis:

• Vedlikeholdsarbeid

• Motordeler og materialer som oljefiltre, luftfiltre, tennplugger, pakninger, ventiler, stempelringer, elektroniske komponenter osv. og forbruksvarer som olje

• Mindre og større overhalinger.

Vedlikehold kan enten utføres av internt personell eller utkontrakteres til produsenter, distributører eller forhandlere under servicekontrakter.Fullstendige vedlikeholdskontrakter (som dekker all anbefalt service) koster vanligvis mellom 1 og 2,5 cent/kWh avhengig av motorstørrelse, turtall og service.Mange servicekontrakter inkluderer nå fjernovervåking av motorytelse og -forhold i tillegg til å tillate prediktivt vedlikehold.Servicekontraktpriser er vanligvis alt inkludert, inkludert reisetiden til teknikere på serviceanrop.

Anbefalt service består av rutinemessige inspeksjoner/justeringer med kort intervall og periodisk utskifting av motorolje og filtre, kjølevæske og tennplugger (vanligvis 500 til 2000 timer).En oljeanalyse er en del av de fleste forebyggende vedlikeholdsprogrammer for å overvåke motorslitasje.En toppoverhaling anbefales generelt mellom 8 000 og 30 000 timers drift (se tabell 2-5) som innebærer ombygging av sylinderhode og turbolader.En større overhaling utføres etter 30 000 til 72 000 timers drift og involverer bytte av stempel/foring, veivakselinspeksjon, lagre og tetninger.Vedlikeholdsintervaller er vist i Tabell 2-5.

Vedlikeholdskostnader presentert i Tabell 2-6 er basert på motorprodusentens estimater for servicekontrakter som består av rutinemessige inspeksjoner og planlagte overhalinger av motorgeneratorsettet.Kostnadene er basert på 8000 årlige driftstimer uttrykt i årlig kraftproduksjon.Motorvedlikehold kan deles inn i faste komponenter som må utføres på gjentakende basis uavhengig av motorens driftstid og variable komponenter som avhenger av driftstimene.Leverandørene oppga alle O&M-kostnader på variabel basis for et system i baseload-drift.

2.4.7 Drivstoff

I tillegg til drift på naturgass, opererer gnisttenningsmotorer på en rekke alternative gassformige drivstoff, inkludert:

• Flytende petroleumsgass (LPG) – propan- og butanblandinger

• Surgass – ubearbeidet naturgass da den kommer direkte fra gassbrønnen.

• Biogass – enhver av de brennbare gassene som produseres fra biologisk nedbrytning av organisk avfall, som deponigass, kloakkgass og råtnegass fra animalsk avfall

• Industrielle avgasser – fakkelgasser og prosessavgasser fra raffinerier, kjemiske anlegg og stålverk

• Produserte gasser – vanligvis lav- og middels Btu-gass produsert som produkter av gassifiserings- eller pyrolyseprosesser Faktorer som påvirker driften av en gnisttenningsmotor med alternative gassformige drivstoff inkluderer:

• Volumetrisk oppvarmingsverdi – Siden motordrivstoff leveres på volumbasis, øker drivstoffvolumet inn i motoren når oppvarmingsverdien synker, noe som krever motorreduksjon på drivstoff med lavere Btu-innhold.Reduksjon er mer uttalt med naturlig aspirerte motorer, og avhengig av luftbehov, kompenserer turboladingen helt eller delvis.

• Selvtenningsegenskaper og detonasjonstendens for drivstoff med lavere oktantall som propan – Dette er ofte preget av en beregnet verdi kjent som metan

Nummer (MN).Forskjellig produsenter av gassgeneratorer kan beregne metantallet annerledes.Gasser med tyngre hydrokarbonkomponenter (propan, etan, butan, etc.) har et lavere metannummer da de vil ha en tendens til å selvantenne lettere.

• Forurensninger som kan påvirke motorkomponenters levetid eller motorvedlikehold, eller føre til luftforurensende utslipp som krever ytterligere kontrolltiltak.

• Hydrogenholdig drivstoff kan kreve spesielle tiltak (vanligvis hvis hydrogeninnhold i volum er større enn 5 prosent) på grunn av hydrogens unike brennbarhets- og eksplosjonsegenskaper.

Tabell 2-7 viser representative bestanddeler av noen av de alternative gassformige brenselene sammenlignet med naturgass.Industriavfall og produserte gasser er ikke inkludert i tabellen fordi deres sammensetning varierer mye avhengig av kilden.De inneholder vanligvis betydelige nivåer av H2 og/eller CO. Andre vanlige bestanddeler er CO2, vanndamp, ett eller flere lette hydrokarboner og H2S eller SO2.

Forurensninger er et problem med mange avfallsdrivstoff, spesielt sure gasskomponenter (H2S, halogensyrer, HCN; ammoniakk; salter og metallholdige forbindelser; organiske halogen-, svovel-, nitrogen- og silisiumholdige forbindelser som siloksaner);og oljer.Ved forbrenning danner halogen- og svovelforbindelser halogensyrer, SO2, noe SO3 og muligens H2SO4-utslipp.Syrene kan også korrodere nedstrømsutstyr.En betydelig brøkdel av all drivstoffnitrogen oksiderer til NOx ved forbrenning.For å forhindre korrosjon og erosjon av komponenter, må faste partikler holdes i svært lave konsentrasjoner.Ulike drivstoffskrubbing, dråpeseparering og filtreringstrinn vil være nødvendig hvis nivåene av drivstoffforurensning overstiger produsentens spesifikasjoner.Spesielt deponigass inneholder ofte klorforbindelser, svovelforbindelser, organiske syrer og silisiumforbindelser, som tilsier forbehandling.

Når de er behandlet og akseptert for bruk i motoren, er utslippsytelsesprofiler på alternativt drivstoff lik naturgassmotorytelsen.Spesifikt kan de lave utslippsvurderingene til magre forbrenningsmotorer vanligvis opprettholdes på alternativt drivstoff.